torsdag 21. oktober 2010

mandag 4. oktober 2010

Verden opp ned

I Nederland har man de siste årene opplevd to grusomme politiske mord. Begge ofrene var islamkritikere; politikeren Pim Forteyn og filmskaperen Theo van Gogh. Man skulle tro at det nederlandske politiet og rettsvesenet forøvrig burde hatt hendene fulle med å overvåke de mange ekstreme islamistiske miljøene som finnes i landet, men i stedet har de valgt å angripe en person som advarer mot islams innflytelse.
I dag starter rettssaken mot Geert Wilders. Dommen faller i november. Det skal bli spennende å se hvordan velgerne reagerer hvis han blir dømt. Deres dom falt nemlig ved valget - der Wilders fikk betydelig innflytelse over den nye regjeringsdannelsen - blant annet ved at det nå blir forbudt å maskere seg i det offentlige rom.

Strengere lovverk?

Det liberale samfunnet vi bor i må forsvares hver dag. Det har vi vært vant til å gjøre med ganske snille virkemidler. Spørsmålet er om vi nå, i møtet med en krigersk ørkenreligion, må innse at våre metoder ikke lenger er egnet.

I disse dager etterforskes en meget alvorlig terrorsak, der tre utenlandske islamister med opphold i Norge (den ene heter til og med Jacobsen) er mistenkt for å planlegge terroraksjoner mot den kinesiske ambassaden i Norge og Jyllandsposten i Danmark. Utrolig nok ser det ut til at de kan smyge seg unna straffeforfølgelse fordi de angivelig har planlagt aksjonene hver for seg, og at de ikke er "medlem" av noen terrororganisasjon (er det et krav at man har betalt kontingent?). Dette er selvfølgelig fullstendig i strid med folks rettsoppfattelse, og neppe i tråd med det som har vært lovgivernes hensikt. Heldigvis reises det nå krav på Stortinget fra FRP-Elingsen og AP-Bøhler om å endre loven. Dessverre har det vist seg før at AP gjerne bruker Bøhler til å slippe ut litt damp, slik at det ser ut som om partiet tar folks bekymring på alvor. La oss håpe det ligger substans bak denne gang.

Den norske straffeutmålingen er nærmest en vits for folk som kommer hit fra tøffere regimer. Vi må erkjenne at islamistisk terror ikke ble tatt i betraktning den gang paragrafene ble skrevet. Her må det tøffere lut til.

fredag 1. oktober 2010

Ville et drap gjøre muslimer glade?

En av de terrorsiktene mener at et drap på Kurt Westergaard ville gjort norske muslimer glade. Det er en forferdelig påstand, og det er derfor gledelig at muslimske ledere i Norge denne gang har stokket beina fort og riktig, og tar til motmæle.

Det har nemlig vært en del situasjoner der man har kunnet lure på hva Islamsk Råd og andre ledende muslimer har ment om helt grunnleggende spørsmål knyttet til dødsstraff for homofile, omskjæring, ytringsfrihet m.m. Det er derfor klokt og riktig at man raskt avklarer et tydelig og godt standpunkt når slike provokative problemstillinger kommer opp.
Samtidig var det å ønske at man også fikk se et mer entusiastisk og uforbeholdent forsvar for ytringsfriheten. Vi husker litt for godt de 3.000 muslimene som demonstrerte mot ytringsfriheten på Universitetsplassen for en tid siden, og de muslimske drosjesjåførene som la ned arbeidet i samme ærend.

torsdag 30. september 2010

Skam deg, Chaudry!

Neste gang SV skal ut i striden om ytringsfriheten bør de holde Akhtar Chaudry hjemme. I en debatt med Vebjørn Selbekk på Dagsrevyen i går der han ikke visste hvilket bein han skulle stå , endte han i beste fall med å være litt for ytringsfriheten.

Men bare den snille ytringsfriheten, selvfølgelig. I SV (eller i hvert fall blant de SV’ere som blir sendt ut for å forsvare partiets synspunkter i saken) er man nemlig ikke tilhengere av ytringer som kan føre til bråk.

Det var helt pinlig å se hvordan kristenfundamentalisten Selbekk vaske gulvet med Chaudry, som må ha en svart dag på jobben i dag. Det bør ikke være mye trøst å hente i stortingsgruppa.

I dag bør vi alle sende en respektfull tanke til Flemming Rose, som med sin nye bok igjen reiser en viktig diskusjon om ytringsfrihetsprinsipper der norske politikere forsøker å gjemme seg.

Sett fra Litteraturhuset

Få andre saker har vist spriket mellom den snakkende klasse og folks alminnelige sunne fornuft som oppstusset omkring norske soldaters kamprop i Afghanistan. Mens journalister og politikere jamrer over soldatenes angivelig uetiske oppførsel, sitter resten av befolkningen foran TV’en og rister oppgitt på hodet: - Hallo! De er i krig!

De norske soldatene lever daglig med et trusselbilde fra folk som gasser jenteskoler, steiner voldtatte kviner og ikke vil nøle med å sprenge seg selv i lufta hvis de kan få med seg noen europeere i dragsuget. Ikke rart de har behov for å bruke alle knep for å styrke kampmoralen.

Her hjemme ser den snakkende klasse helst at vi skulle utstyre soldatene våre med rødfis i geværet. Det er et stykke fra Litteraturhuset til Meymaneh.

torsdag 19. november 2009

Ikke gi dere!

Jeg blir alltid glad når jeg ser innvandrerungdom på TV som har kastet seg inn i det norske samfunnet med liv og lyst, og som gir blaffen i gamle og stivbeinte konvensjoner i sin egen religion. I dag leste jeg i Aftenposten om en gruppe unge mennesker med muslimsk bakgrunn som har begynt å arrangere såkalt "muslim-dating" - altså simpelthen et forum der folk kan treffes uforpliktende og åpent, og i meget anstendige former. Og finner man noen man liker, ja så kan det kanskje bli noe mer.
- Folk sliter veldig med å finne ektemake i Norge, Mange ender til slutt med å hente ektefeller fra utlandet, forteller initiativtakeren Nazimah Latif til Aftenposten.

Men dette er selvfølgelig strengt forbudt, ifølge islamsk lov. To imamer står fram og smekker Latif kraftig over fingrene: - Ordet dating betyr stevnemøte. Slikt er forbudt i islam så lenge partene ikke er gift med hverandre, påpeker Sakandar Madani.
Og Syed Ikram Jilani følger opp: Her er det lagt opp til at det er følelsene som skal styre deltagerne. Det er ingen garanti mot at dating ender opp som kjæresteforhold, noe som er forbudt, sier imamen.

VI får håpe at Nazimah Latif ikke gir seg, og at hun sammen med mange andre nordmenn med muslimsk bakgrunn snur ryggen til middelalderen.